Manta, Manta, Manta

Mantarokke

Det er 11 desember jeg blir vekket av Knut Ludvig. Klokken er 05:15 og i god tid før vekkerklokka ringer. Spenningen er enorm for å åpne luken i pokemonkalenderen som Johan og Knut Ludvig har sammen. 6 nye pokemonkort var dagens gevinst og var mer enn godkjent for gutta. Camille serverer nytrukket café au lait på sengen så dette ser ut til å bli en fin dag. Etter en rask frokost setter vi oss i jolla og planer av gårde i full fart inn til brygga. Fiskerne står som vanlig og fileterer tunfisk på brygga og avkappet fortæres av haiene som svømmer utenfor. Det er min tur til å levere barna på skolen i dag. Rett innenfor brygga ligger det lokale markedet som bugner av frukt og grønnsaks. I dag er det tomater og de forsvinner som regel før klokken syv, så da er det bare å slå til med en gang. Vi rekker akkurat frem i det skoleklokken ringer inn. Skolen ligger en drøy kilometer fra kaia og starter klokken 07:30 og varer til 15:00 så her er det harde bud!

Etter å ha vært på skolen drar jeg innom Nuku Hiva yacht services. Det høres litt mer fancy ut enn det er, men her livnærer Kevin seg på å hjelpe langturseilere med alt de måtte trenge. På mandag fikk vi delen til kjøleskapet som vi har ventet på i 1,5 måneder. Jeg fikk i gang kjøleskapet, men det viser seg at termostaten også er gåen og jeg må bestille ny. Kevin lover å bestille en så raskt som mulig. Det blir spennende å se hvor lang tid det tar!

Camille og jeg får oss en kaffe på stamkafeen vår og jeg får meg en hårklipp hos Helen som er eneste frisør i byen. Jeg slapper av med en is nede på kaia og venter på at Camille og barna skal komme fra skolen. På onsdager er det halv dag, som spesielt Johan er veldig fornøyd med. En overivrig italiener kommer løpende Camille og Johan og Knut Ludvig og lurer på hvor Nils er. Det er Lorenzo som jeg var på dykkertur sammen med mandag, arrangert av det lokale dykkersenteret. Han var euforisk og fortalte at de på vei inn fra dykkingen i dag hadde snorklet med mange Mantarokker rett ute i bukten. Men siden dykkersenteret har flere kunder så fikk de ikke mer enn 10-15 minutter i vannet. Vi hev oss i jolla og råkjørte det vi klarte bort til seilbåten for å hente dykkemaske, snorkel og finner. Med 5 personer i jolla går den akkurat ikke i plan og utålmodigheten lyste ut av øynene våre.  Fem minutter senere var vi ute ved den grønne staken der mantarokkene sist var observert. Det kokte av finner i vannet og den kritthvite karakteristiske buken til mantarokken viste seg med jevne mellomrom. Vi hev på oss utstyret og seg veldig forsiktig ned i vannet for ikke å skremme bort rokkene. Johan, Knut Ludvig, Lorenzo og jeg tok første runde i vannet. Vi svømte forsiktig bort til rokkene og for et syn!

Her var det mange rokker. Det må ha vært minst 20 stykker og de hadde et etegilde av plankton og krill ved hjelp av gjellefiltre. Som dere kan se på videoen svømmer de i ring etter hverandre i noe som kalles «feeding train». Camille var ikke helt overbevist om at det var en god ide å svømme med mantarokkene, men etter litt oppfordring fra Johan og meg så fikk alle seg en uforglemmelig opplevelse i vannet. Helt hinsides hvor rått det er å snorkle med disse grasiøse, fantastiske dyrene som dessverre er utrydningstruet. Ubeskrivelig.

Vi fikk over en time i vannet, omringet av mantarokker. Lorenzo, som er oversetter, dykker er en digital nomade som jobber rundt omkring i verden oppsummerte det bra: «This is the best day of my life». Videoene gir et lite innblikk i vår store opplevelse i dag.

Mens jeg skriver dette innlegget høres den dype buldringen fra trommer inne på stranden. Neste uke er det Marquesas art festival hvor alle øyene på Marquesas samles til en stor festival. De lokal finpusser på Nuku Hiva sin opptreden og gleder oss allerede til neste eventyr.